Windsurfguiden

Nesten alle de store leverandørene av brett har i løpet av de to siste årene jobbet med konsepter for brettseiling i lite vind. Dette er gjort uten særlig markedsføring og oppmerksomhet, videre er det få tester av disse nye brettene. Er det nå er på tide med et Longboard i din brett quiver?

Har du blitt introdusert til windsurfing i løpet av de siste 10 årene, er det ikke sikkert du husker disse lange brettene som ”alle” hadde på 80-tallet, med mindre du har funnet et på hytta. Har du lyst på en tur ”Down Memory Lane” kan du ta en titt på “the Original Windsurfer“.

Etter 20 år med et slags vakuum fra 80-tallet har windsurfing endret seg mye etter 2000. Brettene ble korte og brede, og nybegynnere kunne plutselig lære å surfe i løpet av noen timer. Kanskje det var disse brettene som berget sporten fra et stadig økende frafall. Men, det var en ting som stadig manglet, og det var nok vind.

Det er jo faktisk ingen ting som er så frustrerende som å ”slogge” rundt i 6 sekundmeter, hvor du nesten kommer i plan ved hvert vindkast. Hvor båtførerne viser deg fingeren fordi du ikke kommer deg ut av deres vei, og du bruker timer på å komme deg tilbake til utgangspunktet. Hvis du da i tillegg blir forbikjørt av en smilende og blid longboardseiler er frustrasjonen komplett.

Hva er det seilbrettsporten trenger?

• Vi trenger seilbrett som er morsomme i vind fra 4 – 10 sekundmeter. Med mindre du er en “wind junkie” som kan slippe alt du har i hendene når vindmåleren kryper over frisk bris, er antall dager på vannet ytterst begrenset.
• Vi trenger brett som kan fungere for familier som har lyst på en tur til vannet, uten at det blir en stressopplevelse fordi det er NÅ det blåser. Det må være mulig for familien å planlegge denne turen, ta med seg venner, grille og kose seg på sjøen – kanskje til og med plane.
• Vi trenger brett som er morsomme i plan når vindmåleren kryper over 7 ms. Et freeridebrett som planer komfortabelt, jibber bra og har nok fart til at du ikke blir flau av at alle blææster forbi deg.
• Vi trenger brett som lar seg lagre i boden uten at det er behov for å skjære hull i taket eller veggen. Det er jo faktisk ikke mange med egne garasjer med plass til å lagre et brett på nesten 4 meter.

Min påstand er at vi trenger brett som er ca. 70 cm brede og mellom 300 – 320 cm lange. Med en bunn som er stødig i urolig sjø, rask i plan og som kan railes og kjøres på kjølen. Da har du en maskin som sender nye og gamle brettseilere hjem etter en økt med brede smil om munnen.

Hva gjør produsentene?
Kona (Exocet) har gjort mye de siste årene og er vel den ledende leverandøren i dag av moderne Longboards. De har utviklet Kona Cup til et verdensomspennede konsept hvor alle kan låne brett og være med -- det er jo et positivt og bra tiltak. I 2009 fikk en nordmann tredjeplass i VM, Helge Rotnes vant bronsje i slalom, som ble arrangert i Sverige. Kona har snart en utbredelse som kvalifiserer til klassifisering i IFCA (International Funboard Class Association) og det sier litt om populariteten. Flere kilder rapporterer at Kona One er verdens mest solgte brett de to siste årene, men i Norge er det bare solgt rundt 50.

De andre produsentene er litt i ingenmannsland. RRD har kopiert Kona med sin Longrider, Starboard prøver “SUP hypen”, Tabou har Windstyler, JP sitter på gjerdet og Bic har lasert sin Jungle. Felles for alle er at det er få som bruker dem, og produsentene har vel til nå inntatt en litt ”laid back” holdning til dette med longboards.

SUP er vel mer å regne som en hype i våre farvann, jeg har i hvert fall ikke sett noen som cruiser rundt på et SUP-brett, og jeg har bare sett en med et Starboard Serenity. Personlig ville jeg i hvert fall ikke brukt tusenvis av kroner på et brett som ikke er laget for windsurfing med lokasjon i indre Oslo fjord hvor det heller ikke langstrakte bølger å gli rundt på. Tipper salget av slike brett i Norge er marginalt, det er jo kun noen få grissgrendte steder hvor et slikt konsept virkelig ville komme til sin rett. Jeg ser at det kan være deilig å padle rundt i Thailand eller på Hawaii, kanskje ri en bølge i ny og ne, og dra frem seilet når jeg fikk lyst på en lengre cruisetur. Beklageligvis har vi ikke slike forhold her i kongeriket.

Men nå skjer det mye i de ulike R&D avdelingene. Fanatic lanserer nytt raceboard, Starboard har lansert nytt Phantom 380 og nytt 320 er like om hjørnet. Et fellestrekk for alle disse initiativene er at de har videreutviklet det originale Mistral konseptet, med moderne teknologi og design, og brakt ytelse til nye høyder med et stort vindregister. Samtidig ser produsentene at det er behov for et mer freerideorientert longboard som har bedre ytelse enn Fanatic Viper eller Starboard Rio, og det er vel disse vi vil se fremover.

I VM for Raceboard for noen måneder siden var entusiasmen stor og det var det største antallet utøvere på flere år. Paradokset er at utstyret til de beste stadig preges av eldre Mistral Panam og  Equipe II, da snakker vi om lang levetid på utstyr!

Disse nye Racing brettene er jo ikke bare for konkurranseutøvere, det er faktisk disse brettene du kan cruise langs kysten med i vinder mellom 5 og 7 sekundmeter. Og ja det er faktisk kult å gli over stille vann i en fart du ikke trodde var mulig, bare synd de er så dyre. 20 000 for noen ekstra dager på vannet er vel litt drøyt, eller er det?

Min konklusjon er i hvert fall at vi trenger brett som gir en ”Zen–like” crusingopplevelse, og som bringer flere på vannet. Slik at nærområdene igjen kryr av seilende med store smil om munnen. Det vil være den beste markedsføringen for denne fantastiske sporten.